Gundersen13

raske tempraturendringer påvirker årstidene, og skaper endringer i årstidene varighet. Endringer slik som kortere vintre kan skape «mis match» mellom viktige elementer i økosystemer, for eksempel klikketiden for fugleunger og tilgjengligheten av insektslarver til å fore opp ungene med.


Global oppvarming:Global warming:
Global oppvarming er betegnelsen på øking av den globale gjennomsnittstempraturen som er registrert i løpet av 1900-tallet. Oppvarmingen har pågått med variabel hastighet i perioden. De fleste forskerne mener at dette er ett av utslagene av den menneskeskapte drihuseffekten, der stadig økende utslipp av klimagasser som CO2 har gjort at mindre av varmen fra jorden unnslipper atmosfæren.
Konsekvenser:Consequences:
Den globale oppvarmingen bidrar til at jordens gjennomsnittstemperatur stiger. I sammenheng med temperaturøkningen vil ørkenspredningen tilta, mens arealet med permafrost vil bli sterkt redusert. En annen konsekvens er at havnivået har begynt å stige, og det vil stige mer. Havstigningene vil alene berøre flere millioner mennesker som lever på øyestater og i lave landområder. I tillegg fører også global oppvarming til mer varierende og ekstremt vær. Økende nedbørsmengde vil gjøre faren for oversvømmelse og ras større.

Drivhuseffekt:Greenhouse effect:
Drivhuseffekt er effekten av at atmosfæren kan begrense energiutstrålingen fra en planet. Ved en gitt solinnstråling vil overflatetemperaturen være høyere for at planetet som helhet skal kunne utstråle tilstrekkelig varme. Betegnelsen drivhuseffekt er et bilde på at atmostfæren i likhet med drivhus holder energien innefanget. I politiske diskusjoner blir det ofte skilt mellom en naturlig og en menneskeskapt drivhuseffekt. Naturlig drivhuseffekt er drivhuseffekt som i utgangspunktet er en naturlig prosess i enhver atmostfære som inneholder drivhusgasser. I solsystemet er drivhuseffekten sterkest på planeten Venus. Bakketemperaturen på 474 grader C skyldes at atmostfæren til Venus nesten bare består av karbondioksid (C02). Uten drivhusgasser ville overflatetemperaturen vært 54 grader C.
I jordens atmostfære er vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass, metan og klorfluorkarboner de viktigste drivhusgassesne. Hvis det ikke hadde eksistert noen drivhusgasser, ville gjennonsnittstemperaturen på jorden vært ca. -18 grader istedenfor dagens +15 grader.
Menneskeskapt drivhuseffekt er en vanlig betegnelse for den økningen i drivhuseffekten som skyldes menneskelig aktivitiet. Ved å øke andelen av naturlige klimagasser i atmostfæren (CO2 og metan) og å syntetisere kunstige klimagasser, har mennesker i løpet av de siste omslag 200 årene forsterket den i utgangspunktet naturlige drivhuseffekten. Ifølge FN`s klimapanel er det ikke lenger tvil om at temperaturøkningen i løpet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte økningen av drivhuseffekten.
Metangass og kuer: Metangas and cows.
Metangassene kua slipper ut når den raper skal nå inn i miljøregnskapet. Metan har en oppvarmingseffekt som er 21 ganger høyere enn CO2. En norsk gjennomsnittsbesetning på 16 dyr raper ut omkring 3 300 kilo metan i året.

Hvordan er miljøet i dag, og hvordan var det før?How is the invironment today, and how was it earlier.
Verden var et mer miljøvennlig sted å bo før. Det var ikke så mange fabrikker og så mange farlige utslipp. Men det var en del utslipp fra bilene, og det er det ikke så mye av i dag, fordi de har funnet opp biler som er mer miljøvennlige. Søppelavfall var egentlig det samme. Folk har alltid dumpet mye søppel fra seg. Men dyr har ikke vært så truet som de er i dag. Så alt i alt var verden et bedre sted for omtrent hundre år siden.

Sur nedbør:
Sur nedbør er en konsekvens av forurensning i lufta, som kommer ned på jorden sammen med nedbøren. Det er hovedtilførsel av svoveldioksid og nitrogenoksider. Sur nedbør fører til ødeleggelse av naturressurser som jord, vann, fisk og skog. Sur nedbør dreper alger, fisk og dyr, næringsstoffer fra jordsmonnet blir utvasket og dreper mikroorganismer.
Normalt har naturen evne til å stå imot en viss forsurning. Motstandsevnen er størst i områder der kalk finnes naturlig i berggrunnen. Men store deler av Norge har sure og tungt forvitrende grunnfjellsbergarter som granitt og gneis. Disse områdene klarer ikke å nøytralisere den sure nedbøren alene. Derfor får de hjelp av menneskene ved at vannet blir kalket. Den norske naturen er derfor spesielt utsatt for forsuring, på grunn av bergartene våre.

KFK ødelegger ozonlaget:

KFK er forkortelse for klorfluorkarboner. Stoffene kalles også freoner. Klorfluorkarbonene hadde vært i bruk i mange år før man oppdaget at stoffene kunne gjøre stor skade. Det viser seg at KFK-gassene spaltes når de kommer i høyere luftlag. Da dannes det frie kloratom, og de går til angrep på ozonlagmolekyler i stratosfæren. De kjemiske reaksjonene som følger, kalles kjedereaksjoner. Det betyr at ett kloratom kan ødelegge det ene ozonmolekylet etter det andre. Slik bryter KFK-gassene ned ozonlaget, som beskytter jorda mot ultrafiolett stråling. Norge er ett av mange land som har forpliktet seg til å stoppe. utslippet av KFK-stoffer.

-Trusler mot helse og livsmiljø på jorda:
Manglen på måtehold sammen med menneskers grådighet har ført til at det er mye mer forurensning i luft, vann og jord enn de var for 100 år.
Miljøproblemmene er større i andre land enn i Norge.


-Ulykker i oljevirksomheten:
Det var stor redsel for en økologisk katastrofe i Nordsjøen, med tilgrisende strender, ødelagte fiskefelter og drepte sjøfulg. Det fantes knapt lenser som kunne fange opp oljen.
It was a big fear for a ecological disaster in the north sea, with littered beaches, damaged fishing ground and killed sea birds. It was hardly oil booms that could intercept the oil spill.

-Miljøvern
I mange år hadde de fleste ment at forurensning var en nødvendig pris å betale når man ville ha industri og velstand. Miljøødleggelse var et internasjonal problem. Giftig fabrikkrøyk kunne
spre seg med vinden til andre land, forurensning av havene angikk alle. For at menneskene skulle fortsette å leve på jorda, måtte statene smarbeide. Deretter har det vært
miljøkonferanser, og det ble innført miljø tiltak, som at det er forbudt med giftige utslipp. påbud om kloakkrenseanlegg og økt lavooktanbensin. Konferansen ble holdt i Stockholm i 1972.